NYESTE

Vektløs i Pajakkakoski-elven

Jeg føler meg som en astronaut på vei mot oppdrag. Snøen knirker høyt under støvlene. Frostrøyken står av pusten min. Pulsen og spenningen stiger. Jeg er klar for elveflyting i Pajakkakoski-elven i Kuhmo, Finland.






De mange lagene med klær gjør at jeg vagger bortover den smale stien. Tykke fleecebukser, fleecejakke og ullsokker over mine egne klær. En knalloransje overlevelsesdrakt, gul hjelm og flytevest. Og det har tatt sin tid å få alt på.

For at det ikke skal trenge vann inn under elveflytingen må alt være tett og skikkelig festet. På føttene henger støvlene sveiset fast i drakten og på hendene overlappes drakt og hansker med brede elastiske bremmer. Halsen og hodet må også sikres mot vann, og det gjøres med en elastisk hette. Håret mitt surres i en topp før hodet skvises gjennom en alt for trang åpning.



For mye luft mellom drakt og klær gir dårligere flyteegenskaper, så for å presse ut all luften huker vi oss ned og drakten klappes tom for luft. Den blir så lukket med en kraftig tverrgående glidelås, og vi både ser ut og føler oss ganske vakuumpakket. På hodet får vi hjelm og hetten trekkes over og festes godt rundt halsen. Ikke en dråpe vann skal få slippe inn. Til slutt får vi på en flytevest, og alle glidelåser og stropper dobbeltsjekkes.

Vi er klar for testflyting. Jeg går forsiktig utover isen, mot den åpne elven. Jeg sitter meg ned på iskanten og lar kroppen gli rolig ut i det kalde vannet. Det kjennes ut som om jeg svever. Oppdriften gjør at hele kroppen flyter som i en vektløs tilstand. Vi øver oss på å styre og bevege oss i vannet. Det er ikke helt lett med all påkledningen, men med litt øvelse har vi inne de mest essensielle bevegelsene. Det vanskeligste er faktisk å komme seg opp i vertikal posisjon i vannet. Oppdriften gjør at det er nesten umulig å få beina rett ned og overkroppen rett opp. Med litt hjelp er det mulig å manøvrere kroppen i riktig posisjon. Det er imidlertid mindre anstrengende å bare flyte, så det blir fort tilbake i ryggleie igjen.



Vi beveger oss utover mot strømmen i elven, og blir deretter ført sakte nedover. Vi er foreløpig i ganske rolig farvann og tar oss inn til elvebredden litt lenger nede etter en liten flytetur. Testflytingen er over og vi skal gjøre oss klar til den store elveflytingen i litt røffere forhold.



Det å komme seg opp av vannet er selvsagt også en kraftanstrengelse.  Den beste måten er å få deler av overkroppen opp på isen og så rulle seg innover. Da unngår man også at isen knekker for mye under en. Idet våre våte drakter møter de -20 kalde luftgradene, fryser elvevannet til is rundt hele kroppen. Det knaker i draktene når vi beveger oss mot startpunktet for den virkelige elveflytingen.
Mye vann og sterk strøm i elven gjør at må vi flyte i grupper på 5 og 5. Instruktørene våre har dermed litt mer kontroll over oss, og kan styre i hvilken retning vi flyter. Skarpe iskanter på begge sider av elven kan fort gjøre skade om vi kommer for nær dem. Vi hekter oss sammen i en lang rekke ved at den fremste i vannet holder rundt beina til den bakom seg, som igjen holder rundt beina til den bak. Helt bakerst ligger instruktøren.


1 – 2 – 3. Instruktøren slipper iskanten og vi blir umiddelbart trukket med nedover elven i stor fart. Han manøvrerer oss utover slik at vi ligger midt i strømmen med god klaring til kantene. Det bruser i ørene og det kalde vannet spruter over oss på vår ferd nedover elven. Det er en herlig opplevelse å kjenne naturkreftene direkte på kroppen på denne måten. Strømmene i elven trekker i oss og kaster oss nedover. Det er bare til å holde godt fast i beina til den bakom, og nyte turen.



Det er over altfor fort! Det føles nesten som vi akkurat har startet, så er vi plutselig i rolig farvann. Vi tar oss opp på land på et lite steinlagt nes. Det har vært en utrolig spesiell og spennende tur. Vi smiler og ler og kjenner restene av adrenalin pirre i kroppen.



En gang til? Vi jubler og glemmer nesten å svare instruktøren på spørsmålet mens vi knaker oss oppover mot startpunktet igjen. Idet det begynner å skumre og stjernene titter frem, legger vi oss i vannet og starter på en ny opplevelsestur som vektløs i  Pajakkakoski-elven i Finland.


(Alle foto: Sari Rusanen)


Følg oss i sosiale medier

Legg inn en kommentar

Vi håper du likte dette innlegget, og at det var informativt, nyttig og inspirerende. Vi setter stor pris på din tilbakemelding, så legg gjerne igjen en kommentar eller et spørsmål, så svarer vi deg så fort vi kan.

 
Copyright © 2014 Norske reiseblogger - reisetips og reiseinspirasjon. Designed by OddThemes